Dessverre gikk mine verste frykt i oppfyllelse. Jeg ble knust da legene bekreftet at sønnen min hadde blodkreft. Vi hastet til Shaukat Khanum Memorial Cancer Hospital and Research Centre (SKMCH&RC) fra Kohat – gjennom hele reisen holdt jeg fast i det glimtet av håp som trakk i hjertet mitt mens jeg tenkte på datterens smilende ansikt, en kreftoverlever som ble behandlet på SKMCH&RC.
Jeg ble veldig lettet da Abu Hurera ble tatt opp til behandling, kostnadsfritt, på SKMCH&RC. Selv om jeg måtte stenge butikken min i noen uker for å være sammen med sønnen min, visste jeg at jeg ikke ville ha vært i stand til å hjelpe sønnen min med å bekjempe kreften uten hjelp fra SKMCH&RC. Sykehuset tok vare på sønnen min med den beste tilgjengelige behandlingen, akkurat som en forelder tar vare på barnet sitt – og vi ble behandlet helt gratis.
Vi måtte akseptere at når andre barn på hans alder skulle feire sin første skoledag, ville Abu Hurera gjennomgå sin første cellegiftkur. Under behandlingen holdt han seg i godt humør og kjempet tappert mot kreften med et smil om munnen. Hvis han ble opprørt, muntret et leketøy ham opp, men han savnet fortsatt vennene sine i hjembyen vår. Han var overlykkelig da han fikk en ny venn under behandlingen, en liten gutt som kunne snakke språket vårt og som også kunne dele sine øyeblikk med glede og smerte. Da vennen hans var ferdig med behandlingen og skulle hjem, ble Abu Hurera veldig opprørt. Jeg måtte forklare ham at det var et spesielt øyeblikk verdt å feire, fordi vennen hans skulle tilbake etter å ha beseiret kreften, og at han snart, med Guds nåde, også skulle tilbake til hjemmet sitt.
I dag er jeg takknemlig for Gud og alle støttespillerne til Shaukat Khanum Hospital som hjalp den lille gutten min med å beseire kreften. Jeg ber om at Abu Hurera får en mulighet til å nå sitt fulle potensial, for som alle andre barn fortjener han det beste i livet.
(Fortalt av Abu Hureras far i 2018)