Ahsan har A-L-L. sa legen til moren min. Jeg lyttet til dem og prøvde å forstå kodespråket de snakket i. «Hva er A-L?» tenkte jeg for meg selv. Da de forlot rommet, lette jeg gjennom en bok om sykdommen, og det jeg lærte skremte meg litt. Jeg var 11 år gammel da den vedvarende feberen og blekheten startet, som om blodet hadde tappet ut av kroppen min. I desember 1999 fikk jeg diagnosen akutt lymfatisk leukemi (ALL).
Behandlingen min varte i fire år, og i løpet av denne tiden hadde noen av slektningene mine forlatt meg med den falske troen på at jeg ville overføre kreften til dem. Bare foreldrene og broren min ble igjen ved min side. Jeg pleide å komme for cellegiftbehandling og pleide ofte å spøke med sykepleierne og si: «Dere vet at jeg har A-L-L av sykdommer i verden.» Det har gått nesten åtte år siden jeg var kreftfri. Nå har jeg returnert til Shaukat Khanum Memorial Cancer Hospital and Research Centre, men denne gangen på grunn av en jobb. Her vil jeg gi veiledning og støtte til andre pasienter under behandling som kan bli skremt av ordet «kreft». Historien min viser oss alle at kreft faktisk kan kureres.