«Jeg hadde aldri trodd at barn kunne få kreft. Jeg trodde det var en så forferdelig sykdom at bare voksne kunne få den – helt til min seks år gamle datter, Karzil, fikk diagnosen kreft. Det var i sommerferien, etter at hun hadde bestått eksamenene for forberedende eksamen, at jeg la merke til en hevelse på Karzils høyre ben. Først trodde jeg at hun hadde skadet seg mens hun lekte med sin eldre bror. Men etter en uke hadde hevelsen vokst, og vi tok henne med til et lokalt sykehus. Her ble Karzil operert, og legene fortalte oss at hun led av kreft. Vi ble rådet til å ta henne med til Shaukat Khanum Memorial Cancer Hospital and Research Centre (SKMCH&RC) i Lahore.
En kreftdiagnose må være forferdelig for enhver forelder, men denne nyheten var usedvanlig vanskelig for oss fordi vi allerede hadde sett en kjær tape kampen mot kreften. Karzils bestemor hadde gått bort for fire år siden. I det øyeblikket datteren vår fikk diagnosen, kom all smerten og lidelsen bestemoren hennes hadde gått gjennom, rasende tilbake for å hjemsøke oss. Jeg visste at det ville bli vanskelig å forklare Karzil hva som var skjer. Vi måtte forklare henne ikke bare at hun hadde kreft, som bestemoren hennes hadde kjempet mot, men også at historien hennes ikke måtte få den samme ulykkelige slutten. Heldigvis fant vi ut på SKMCH&RC at datteren vår hadde blitt diagnostisert med beinkreft på et tidlig stadium og derfor hadde en god sjanse til å bekjempe sykdommen. Karzils behandlingsplan inkluderte cellegift, strålebehandling og korrigerende kirurgi på beinet hennes, slik at hun kunne gå på begge føttene. Behandlingen hennes startet i mai 2016. Sykehuset har et barnevennlig miljø som hjalp oss i stor grad med å overbevise Karzil om å møte opp til avtalene sine regelmessig. Selv før Karzil ble syk, ønsket hun å bli lege i oppveksten. Sykehusets skoleprogram sørget for at datteren min holdt kontakten med bøkene sine – slik at drømmen hennes aldri ble avbrutt av sykdommen hennes. Jeg beundrer virkelig måten sykehuset gir pasienter en grunn til å smile og nyte livet ved hjelp av ulike pasientsentrerte aktiviteter.
Etter den første operasjonen ble et bein fjernet fra Karzils høyre ben, noe som gjorde at foten hennes ble slapp og ute av stand til å nå bakken. Heldigvis kan Karzil nå gå på begge føttene etter rekonstruktiv kirurgi, om enn med en liten halting. Karzil elsket å bruke sko med hæler, og etter operasjonen, med tårer i øynene, spurte hun meg om hun noen gang ville kunne bruke hæler igjen. Jeg klemte henne og forsikret henne om at ingenting annet betydde noe så lenge hun var her for å lyse opp verden min med smilet sitt, med eller uten høye hæler!
Jeg ønsker ikke å høre den angerfulle tonen i datterens stemme igjen. Jeg vil gjøre mitt beste for at hun får muligheten til å forfølge drømmen sin om å bli lege. I dag har Karzil beseiret kreften og er på regelmessig oppfølging. Hun skal, Inshallah, begynne i 2. klasse etter sommerferien. En lang akademisk reise venter henne, men alle mine bønner er med Karzil. Måtte hun være en snill og samarbeidsvillig lege som lindrer andres smerte, akkurat som legene på Shaukat Khanum Hospital.»
(Fortalt av Karzils mor i 2017)