“Vi visste aldri hva kreft var før vi tok vår fire år gamle datter Khusba Naz til SKMCH&RC i Lahore og holdt hendene våre i bønner i håp om at et lysmirakel skulle skje, og det skjedde.”
Det hele startet for et år siden, da Khusba, mens hun byttet en lyspære, la merke til en liten hvit flekk i datterens høyre øye, som vokste raskt de neste to dagene. Khushbas foreldre hadde aldri hørt om at det utviklet seg kreft i øyet.
«Det virket så uvirkelig og urettferdig – vi ante ikke noe om denne sykdommen. Jeg var bare en snekker som levde et enkelt liv med familien min i en liten landsby, Akora Khattak, i Swat. Jeg hadde fem barn, og Khusba var min yngste datter. Hun var et livlig barn og lyset i livene våre. Men virkeligheten traff oss hardt. Som snekker med en beskjeden inntekt var det allerede vanskelig å forsørge familien min på fem, og bare tanken på behandling virket som en drøm.
Det var ikke noe valg, jeg måtte redde datteren min og få smilet hennes tilbake. Jeg ville se henne leke med dukkene sine igjen. Derfor lånte vi penger ved flere anledninger, og tok henne først med til Nowshera og deretter til Peshawar, hvor hun fikk diagnosen kreft i høyre øye.
Verden virket plutselig så mørk, og med så mange økonomiske bekymringer virket dyr kreftbehandling umulig helt til vi kom til drop-in-klinikken på SKMCH&RC i Lahore og mottok den velkomne nyheten om at Khusba Naz kunne behandles der, og at dette ville være helt gratis. På dette tidspunktet hadde vi hadde ikke engang nok penger igjen til en CT-skanning.
Khusbas behandling ved SKMCH&RC varte i et år, men cellegiftbehandlingene knuste aldri motet vårt, og vi innprentet det samme håpet i sjelen hennes. Moren hennes og jeg sluttet aldri å be, og alle på sykehuset behandlet henne med kjærlighet og omsorg utenfor vår forventning. De gjenopplivet vår tro på Allah og svarte alltid selvsikkert: «Ikke bekymre deg for henne. Ved Allahs nåde vil legene ved SKMCH&RC hjelpe henne å se lyset igjen.»
Endelig ble bønnene våre besvart da legene ved SKMCH&RC fortalte oss at kreften hennes var kurert og at livet hennes var reddet.
Vår dypeste takknemlighet går til Allah, og deretter til Imran Khan, for å ha bygget SKMCH&RC, som har hjulpet Khushba å se livets farger igjen. Vi er også takknemlige for alle legene, sykepleierne og annet personale ved sykehuset som har gitt henne en grunn til å bli lege og bidra til å leve et liv fritt for kreft.
(Far til Khushba Naz, et kreftoverleverbarn)