Velg språk
Generic selectors
Exact matches only
Search in title
Search in content
Post Type Selectors

Jeg studerte elektroteknikk i Peshawar da jeg oppdaget at jeg hadde utviklet kreft. Det kom helt uten forvarsel – mine første symptomer var uutholdelige smerter i bena og ryggen, forbundet med raskt vekttap. Jeg dro til en rekke leger i Peshawar, men ingen så ut til å kunne finne ut hva som var galt. Til slutt fikk jeg tatt en biopsi som ble sendt til Shaukat Khanum-laboratoriet. Jeg kan aldri glemme dagen da faren min kom hjem i tårer. Jeg hadde fått diagnosen kreft. Det virket bare for tidlig for meg å dø – jeg fortsatte å si til meg selv at hvis jeg var dømt til å leve, kunne ingen kreft ta det fra meg. Vi hastet til Shaukat Khanum sykehus, tynget ikke bare av den enorme sykdommen jeg sto overfor og den vanskelige behandlingen som lå foran oss, men også av frykt for de økonomiske kostnadene ved behandlingen, som jeg ikke trodde familien min ville ha råd til. Jeg ble overveldet av takknemlighet da jeg oppdaget ikke bare at sykehuset hadde en policy om å tilby gratis behandling til trengende pasienter, men også at jeg var kvalifisert for det!

Jeg gikk gjennom den tøffe prøvelsen med cellegift og strålebehandling de neste månedene, og begynte snart å føle at ingenting kunne gå galt nå. Men dessverre fikk sykdommen tilbakefall. Heldigvis var legene mine fortsatt fast bestemt på å gjøre alt de kunne for å redde livet mitt. De fortalte meg at jeg ville bli den første pasienten som skulle gjennomgå stamcelletransplantasjon ved Shaukat Khanum sykehus. Tanken på dette gjorde meg veldig nervøs i starten, men jeg bestemte meg for å ta sjansen. I mars 2006 gikk jeg inn i den mest kritiske delen av behandlingen. Det var en fem dagers prosedyre. Hver dag var som å strekke seg etter livet, som virket innen rekkevidde det ene øyeblikket og glippe unna det neste. Men til slutt overvant livet døden, og behandlingen ble erklært en suksess.

Shaukat Khanum sykehus har en tradisjon med å be tidligere kreftpasienter som ble behandlet ved sykehuset om å innvie fasilitetene. Jeg ble derfor beæret og glad da jeg ble bedt om å utføre den banebrytende seremonien for det nye Shaukat Khanum Memorial Cancer Hospital and Research Centre i hjembyen min, Peshawar. Dette sykehuset vil virkelig være en gave til folket i regionen. Jeg var heldig som fikk diagnosen tidlig, og jeg vet at etter at Shaukat Khanum Memorial Cancer Hospital and Research Centre i Peshawar åpner dørene for pasienter, vil mange flere pasienter fra regionen leve og dele sine suksesshistorier i årene som kommer.

Muhammad Salman

Hva har du på hjertet?